Det er verken oppsiktsvekkende eller merkelig at det er politisk uenighet i et politisk parti. Selv om det nok tilhører sjeldenhetene at et medlem av et partis øverste politiske ledelse signaliserer uenighet med sitt parti i sentrale saker for partiet, slik KrFs nestleder Inger Lise Hansen har gjort. Hun sa til Aftenposten for en uke siden at hun er uenig i KrFs syn på homofili, Israel, EU, Vinmonopol og bekjennelsesparagrafen til partiet.

Jeg har i og for seg ingen menig om hva KrF skal mene om noen av disse sakene, det forandrer uansett ikke mitt syn på partiet. Men det er selvsagt svært spesielt at en nestleder i et parti velger å uttale så kontroversielle synspunkter på førstesiden av Aften posten, i stedet for å si det til partiforsamlingen hun deltok på samme helg. Ikke vanskelig å forstå at KrF-leder Dagfinn Høybråten og nestleder kollega Dagrunn Eriksen virker relativt irriterte. Nå raser debatten i partiet, neppe slik partiledelsen hadde planlagt når de vetok å ha en strategidebatt fram mot neste valg.

KrF er for øvrig et parti det er litt vanskelig å plassere, fordi man har minst to akser for hvor folk befinner seg i partiet. Den viktigste er kanskje den som viser om man er liberal eller konservativ i forhold til typisk kristelige verdier. På denne aksen er Inger Lise Hansen svært lang på den liberale siden. Samtidig befinner hun seg svært langt til høyre på den andre aksen man kan måle partiet på, nemlig den tradisjonelle høyre – venstreaksen. Dermed er hun svært nærme Høyre/Frp i tradisjonelle saker som skiller høyre og venstre siden i norsk politikk. Men hun står mye lenger fra Frp i det man ser på som verdispørsmål i KrF, slikt som synet på Israel og homofili.

Nei, KrF er ikke et parti det er lett å forstå… og det er det jo en del som tyder på at heller ikke velgerne gjør. Om debatten Inger Lise Hansen har satt i gang vil hjelpe KrF er tvilsomt. De som er enig med henne i synet på homofili, Israel og EU vil neppe finne KrF som det tryggeste partiet å stemme på. Skulle hun få gjennomslag på landsmøtet, vil neppe de som pleier å stemme på partiet fortsette med det – dermed er de like langt…

Vurdert til: av 31 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mange ansatte i Oslo kommune er redde for å snakke åpent og gi faglige innspill. Jeg har sagt at det virker som om det ligger et terrorregime over de kommuneansatte. Det har spredt seg et teppe av frykt som gjør at de ikke tør å si fra, ikke tør å komme med faktaopplysninger og ikke tør å komme med faglige innvendinger overfor oss bystyrepolitikere og i andre sammenhenger.

Oslo kommunes regelverk er helt klart, der heter det: ”Ved sin faglige kompetanse kan de kommunalt ansatte gjennom deltakelse i samfunnsdebatten tilføre den offentlige debatt kvalitet og tyngde og gi velgere og folkevalgte et bedre grunnlag for beslutninger og kontroll.” Problemet ligger i at det ikke fungerer slik i praksis.

Jeg er glad for at Byrådsleder Stian Berger Røsland er enig med meg i at det bør være åpenhet for de ansatte i Oslo kommune til å uttale seg. Han sier at det er mange tunge og dyktige fagpersoner ansatt i Oslo kommune, mennesker som er nyttige stemmer i det offentlige ordskiftet. Det er ikke slik at de skal føle usikkerhet ved å delta i debatten, snarere tvert imot. Dette er godt sagt av byrådslederen, men han har en jobb å gjøre for å få det til å bli praksis også. For per i dag finnes det ikke mange eksempler på fagpersoner, ansatt i Oslo kommune, som deltar i det ofentlig ordskifte. Da tenker på folk under det aller øverste etatsjefsnivå (byplansjefen og direktøren i utdanningsetaten).

Vurdert til: av 13 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Forbrukerrådet har sjekket servicenivået i 150 kommuner, ved 13 ulike henvendelser til disse kommunene. De har sendt e-post, ringt og slått opp på kommunenes hjemmesider. Oslo kommune kom svært dårlig ut av denne undersøkelsen. Hovedstaden ble nr 142 av 150, med en skår på kun 32,5 poeng. Vinneren var Vinje i Telemark med hele 88 poeng. Svært mange av kommunene i Akershus kom godt ut av undersøkelsen, best var Rælingen med 88,5 poeng og Ski med 83 poeng.

Byrådet (Høyre og Frp) i Oslo pleier å være svært opptatt av brukerundersøkelser, karakterer og kåringer. De mener at dette forteller svært mye om tjenestenes innhold og er viktig for at man skal kunne bli bedre. Ja, bedre på service kan i alle fall Oslo bli, skal vi dømme etter denne målingen.

Påfallende var det også at det Oslo kommunes informasjonssjef som fikk oppgaven med å kommentere undersøkelsen fra Forbrukerrådet. Vanligvis, når det noe som oppleves som positivt, pleier jo byrådene å stå i kø for å skryte. Hele 12 pressemeldinger har byrådet sendt ut de siste to årene om kåringer der Oslo kommune kommer godt ut. Dette dreier seg dels om sammenligninger med andre kommuner, og dels brukerundersøkelser av egne tjenester.

Kanskje er det slik at IKT – omorganiseringen i Oslo kommune ikke bare har vært en økonomisk skandale (det er brukt over 350 millioner, mens målet var å spare 50 millioner årlig), men at det også har ført til dårligere service?
Kanskje er det slik at sentraliseringen av sentralbordfunksjonen i kommunen ikke har ført til noen bedring av tilbudet til de som ringer?
Kanskje er det slik at det ikke er nok ressurser i alle deler av kommunen til å svare på henvendelser, til tross for at byrådet mener at budsjettene er tilstrekkelige til bydeler og etater?

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Oslo Høyres leder Michael Tetzchner har igjen kastet seg på debatten om sykelønn. Han vil ha 20 prosent kutt i sykelønnen for arbeidstakere, men arbeidsgiverne skal ikke bidra mer. Det er et ganske merkelig standpunkt, selv om det vel ikke er så veldig overraskende når det kommer fra Tetzchner. For et knapt år siden var han ute å forslå t karentsdager og reduksjon til 80 prosent lønn under sykdom. Den gangen utdypet han sine synspunkter, med å si at “man fritas jo for belastninger når man er syk, for eksempel transport og mat i kantina.”  Denne uttalelsen viser en ganske stor fjernhet fra vanlig arbeidsfolk. Svært mange har månedskort, da får du ikke fratrekk i prisen selv om du ikke reiser på jobb 4-5 dager. Kantineprisene er nok stive en del steder, men priser i nærheten av 15-20 prosent av dagslønna er det vel de færreste som opplever…

Debatten om sykefraværet er viktig, derfor bør den ikke spore av. Å starte med å frata folk som blir syke rett til lønn, er en svært dårlig ide. Derimot mener jeg det er viktig å lære av bedrifter som har fått ned sykefraværet. Ledelse er her i mange sammenhenger et sentralt stikkord. Hvis ledelsen ser folk, følger opp de som blir syke og gjør det de kan for å legge til rette hvis ulike problemer dukker opp i arbeidstakernes liv.

Jeg tror også det er riktig å se litt nøyere på fastlegenes rolle. NRK viste 12. januar en reportasje om at enkelte leger sykmeldte hele åtte ganger oftere enn andre leger – og det i en og samme Oslo-bydel. VG kunne 20. januar melde at lister over hvilke leger som sykmelder mest, holdes hemmelig.

De fleste av oss har vel hørt om folk som sier at de har gått til legen for å bli sykmeldt. Muligens er jeg litt moraliserende, men etter mine begreper så skal man gå til legen fordi man er syk, så får det være legens vurdering om man kan jobbe eller ikke. I en del tilfeller kunne nok delvis sykmelding være et alternativ. Jeg skjønner at dette er avhengig av mange ting, for eksempel hvilken jobb du har. Det er forskjell på å sitte på et kontor med relativt egendefinerte arbeidsoppgaver og det å sitte i kassa på Rimi.

Fastlegene bør ha tid og mulighet til å følge opp pasientene sine, slik at de kan bruke andre tiltak enn sykemelding. Det bør heller ikke være slik at legene er redd for å ikke skrive ut sykemelding i frykt for at pasientene velger andre fastleger. Kanskje hadde Bjarne Håkon Hanssen et poeng når han i forbindelse med samhandlingsreformen sa at det er viktig at fastlegene ikke har for mange pasienter på sine lister. 

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I forbindelse med arbeidet for å få oversikt over hva som har godt galt i byrådets sykehjemsprosjekt i Spania, har det kommet fram at byråd Sylvi Listhaug (Frp)  har en litt spesiell forståelse av offentlighetsloven og hva som skal journalføres. Først sa hun i møtet i finanskomiteen 13. januar at hun hadde sendt over alle aktuelle dokumenter i saken sykehjem i Spania. Så uttalte hun at hun ikke anså e-post for å være saksdokumenter – uavhengig av innhold. Hun sa til og med at hun aldri i sine 6 år som byråd hadde utlevert e-posten når bydstye har bedt om innsyn i saker, dette var slik jeg skjønte det et prinsipp.
 

Noen minutter senere kom Listhaug tilbake til fianskomiteen og beklaget sine uttalelser. Hun sa da at hun hadde hatt en gal forsåelse av loven og kommunens regler. Derfor lovet hun å en umiddelbar gjennomgang av e-poster som måtte foreligge i “Spaniasaken” og oversende disse til bystyret.

Til Aftenposten 17. januar uttaler derimot byråd Sylvi Listhaug (Frp) at hun følger regelverket for journalføring. “- Jeg har en fsat praksis. Det jeg får som er journalpliktig, det journalfører jeg. Da spiller det ingen rolle om det er brev eller e-post”, sier hun.

Listhaug legger også til at det er en påstand fra enkelte i komiteen om at alle dokumenter og e-post skal journalføres. Hun mener det opp til henne å ta stilling til om dokumentene skal de eller ikke, med grunnlag i lovverket.
Til dette er det et par ting å si… For det første har ingen påstått at ALLE e-poster skal journalføres, men vi har sagt at alle e-poster som har med saken å gjøre og som det ikke er spesielt grunnlag for å unnta, de skal journalføres. Det virker forøvrig litt merkelig at det ikke finnes en eneste e-post i saken om sykehjem i Spania som er journalført. For det andre er det ikke opp til henne å bestemme om ting skal journalføres eller ikke… men det er riktig at hun har en plikt til å vurdere det i forhold til loven. Skulle det derimot vise seg at det er e-poster som skulle vært journalført, som ikke er det, har Listhaug brutt regelene… det holder ikke at hun selv mener at det ikke skulle inn i  journalen…

Det eneste som er sikkert er at vi ikke er ferdig verken med byråd Listhaug sin journalføring eller hennes befatning med sykehjemsskandalen i Spania….

Vurdert til: av 3 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende