Skal Jonas redde alle?
av tjensrud 17. november, 2009
Frilandsjournalisten Pål Refsdal har nå kommet hjem etter å ha vært kidnappet i Kunar-provinsen, Afganistan. Han ringte ambasaden og fikk hjelp fra norske myndigheter til å komme fri fra sine kidnappere. Det er flott at denne saken endte godt, men den er også en interessant sak i forhold til grenseoppgangen for hva som skal være norske mydigheters ansvar for nordmenn i utlandet. Det gjør også situasjonen til de to nordmennen som sitter fenglet i Kongo.
Jeg skal ikke moralisere over at en journalist reiste til Afganistanfor å lage en repotasje om Talliban. Når det gjelder saken til Molandog French i Kongo, veit jeg ikke hva de har gjort eller hvorfor de egentlig var i landet. Men det framstår unektelig som de to har drevet med litt ymse på sine reiser til fjerne strøk.
Det må være legitimt å spørre om det er slik at uansett hva du gjør, hvor som helst i verden, så kan du ringe UD og forvente at Jonas Gahr Støres folk redder deg. Er det slik at det skal gjelde den samme “servicen” hvis man reiser på heisatur til farlige strøk, som hvis man er ute som hjelpearbeider eller journalist?
Når folk hopper i Trollveggen, går over Nordpolen eller klatrer på Mount Everest uten sikring, kan det ikke være helt åpenbart det er norske mydigheters ansvar å redde dem. Særlig fordi det ofte er svært farlige redningsaksjoner, som også setter redningsmanskapet i fare.
Å debattere grensene for personlig ansvar er interessant og ganske vanskelig. Skal vi for eksempel folk som ikke slutter å røyke etter å ha hatt flere hjertoperasjoner, ikke får flere muligheter? Eller finnes det ingen grenser for hva man har krav på fra helsevesenet, uavhengig av egene handliger?
Jeg tror det bør finnes noen grenser for myndighetenes ansvar, men er ikke sikker på hvor grensene skal gå…
av 72 lesere2 kommentarer to “ Skal Jonas redde alle? ”
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
Tilbakesporings-URL
Legg igjen en kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.
Jeg tror det er en viktig diskusjon, og faktisk kanskje også komme frem til praktisk grensesetting i så måte. Det føles som om det blir flere og flere tilfeller av nordmenn som driver med ,mer eller mindre legitime typer, ekstremsport og forventer at det norske statsapparatet skal stå klart med fallskjermen når de går på snørra.
Det kan umulig forventes at norske skattepenger skal brukes på denne måten. Det finnes mange gråsoner, så klart og det kan være vanskelig å sette grensene. Men et sted må den gå. Et sted _før_ leiesoldat-virksomhet i DRC og redningsaksjoner av folk som vil klatre Mount Everest uten oksygen.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Refsdal selv opplevde ikke noe innblanding fra utenomverdenen i hans og tolkens frigivelse. Han opplevde pengekrav og forklarte at verken Norge eller han selv kunne møte de krav de kom med.
Han prutet og kom ned til 20.000 dollar. Det er trolig et beløp Refsdal selv kunne stille og han var i kontakt med ambasaden rundt dette.
Videre konverterte han trolig til islam. Han vil ikke kommentere om han gjorde det, men tolken hans bekrefter det og kidnappernes oppførsel tyder på at de så på han som deres like da han reiste. En av kommandantene kysset hans hender og gjorde tegn på å kysse hans føtter. Dette gjør man ikke mot hvite kristne eller agnostikere.
Derfor er det ganske artig å lese hvor høye dere APere er på pæra med en gang noe skjer og dere kan ta æren for det.
For dette styrte faktisk ikke Jonasselv.
Og da blir det bare oppblåst skryt å ta æren for det….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende